Karl Johan Hotel er et historisk og ærverdig hotell
sentralt på Karl Johans gate
Hotellet er nylig totalrenovert og har 157 rom i ulike kategorier, restaurant, bar og 2 lounger.
Hotellebygget slik vi kjenner det i dag sto ferdig 1899, men det har vært hotelldrift siden 1874.
Siden dette er et hotell sammensatt av 3 bygårder, vil du oppleve mange ulike romtyper.
Hotellet har både stillerom med vindu inn mot bakgården og rom mot Karl Johansgate, samt sidegaten Rosenkrantzgate. Med utsikt over Karl Johan, Stortinget og Slottet kan du også nyte parkens livlige folkeliv.
elv om vi har en fantastisk utsikt over Spikersuppa, mot fortausrestaurantene, kulturbyggene og hovedgaten, er vår del av Karl Johans gate uten trafikkstøy. Sett deg i vinduskarmen med en kopp kaffe og ta inn over deg inntrykkene.
Når du bor på hotellet er det kort avstand til byens beste butikker, restauranter, barer, teater og kulturliv. Kun få minutters gange til Aker Brygge hvor du kan nyte havnas liv, restauranter, kulturliv og Akershus Festing.
Karl Johan Hotel har i dag blitt en møteplass for ulike stilarter med personlig preg. «Noe lånt, noe nytt» gir hotellet dets uformelle stemning.
Da hotellets fargepalett, og interiør ble valgt var dette på bakgrunn av hotellets historie og bygningens egenart. Målet har vært å få rom og funksjon til å oppleves tidsmessig komfortabelt med toner av ”city”. Hotellet er et samlingspunkt, en møteplass for så vel travle som bedagelige i sine ulike gjøremål. Om du reiser med venner og familie, er på reise i jobbsammenheng, eller skal ha et møte med kolleger – så er Karl Johan Hotel det beste utgangspunktet for oppholdet.
otellets historie fra 1840-tallet, som et ledd i en ekspansiv byplanlegging der slottet, stortinget og paradegaten skulle utgjøre den gang Kristianias stolthet, viser til sin folkelige rolle som hotellaktør. Gjennom tidene har bygget blitt revet, fra å være den eneste tømmerbyggingen i Karl Johanskvartalet, til å gjenreises som et stolt hjørnebygg i berlinerbarokk stil i 1899.
Fra oppstarten ble hotellet drevet av Søstrene Larsen med sin hjertelige driverstil der gjester ble meget godt ivaretatt, – også de gjestene som ikke kunne gjøre opp for seg. Hotellets folkelige sjel slo dermed rot og har vært med i utviklingen gjennom alle tidsepoker. Lidenskapen i å ta vare på gjestene med varme og omsorg er fortsatt i hevd og en del av hotellets identitet.
Gjennom tidene har hotellets gjester fått ta del i mange perler med Norges historie med en nærhet til begivenhetene andre bare har kunnet drømme om. Det meste har nemlig startet rett utenfor hotellets inngang og under vinduene ut mot Karl Johans gate. Fra å være en paradegate i ”landlige omgivelser” der fine frøkner ble skuet på av frierklare menn, til alle kongelige brylluper, gravferder, innsettelser, statsbesøk, og ikke minst Norges nasjonalskatt nr 1, 17. mai feiringer.
Søstrene Larsen
"Naar man har boet hos Søstrene Larsen, maa man altid tilbage dit igjen !"Søstrene Larsen Privathotel ble drevet fra 1874 til 1903. Karl Johans gate 33 var da det eneste trebygget i Karl Johans kvartalet. Trebygget ble revet og dagens bygg sto ferdig oppført i 1899, fremdeles drevet av søstrene Larsen. (Fotograf: L. Szacinski (firmaet). Oslo Museum/OB.SZ12179)
Søstrene Larsen
østrene Larsens Privathotel ble drevet fra 1874 til 1903. Frøken Marte og Marie ble omtalt som to «præktige» og selvforglemmende søstre. De vokste opp i Smaalendene i en gammel rik bondeslekt, og reiste i tyve-års alderen til Kristiania for å arbeide. Marte hadde en fortid som «husjomfru» hos familien Nansen på Store Frøen. Dette medførte at Fridtjof Nansen alltid losjerte hos Søstrene Larsen på Karl Johan når han vendte tilbake fra sine polferder.
arte hadde vært husmorens høyre hånd på Frøen og var meget vel ansett. Hun var aldri rådløs og var meget hardtarbeidende. Hennes glede var å sørge for andres lykke og velbefinnende, og det sies at hun hadde et hjerte av gull. Hun er også beskrevet som «høyt aktet og elsket» og denne hjerteligheten utviste hun også overfor sine gjester på hotellet. «Hun undte sine gæster saa altfor vel, hvilket igjen gik utover fortjenesten som visselig kunde ha vært meget større» sier advokat Nansen i et intervju.«Marte lsket arbejde for arbejdets skyld», og steppet inn i flere funksjoner, derav blant annet som kokke dersom noen ble syke. Personlig var hun svært nøysom, faktisk «inntil det latterlige», men overfor sine gjester var hun alltid raus og imøtekommende.
arie hadde jobbet hos Apotek Møller, og sammen startet søstrene først en spiseriforretning i Dronningens gate før de flyttet denne til Karl Johans gate 33 i 1874. Da var det Christian Magnus som eide gården der det ble drevet stor kolonialforretning i første etasje. Søstrene har gitt hotellet sjel og personlighet som sitter i veggene den dag i dag!
«Hun undte sine gæster saa altfor vel, hvilket igjen gik utover fortjenesten som visselig kunde ha vært meget større.» Sagt om Marte Larsen
Kjøkkenpiker og tjenestefolk på Karl Johan Hotel
Bildet fra 1902 viser hotellets oppstartere, søstrene Marie og Marte Larsen, med sine arbeidsomme kjøkkenpiker. Søstrene drev hotellet fra 1874 frem til 1903 og tok til seg flere kjøkkenelever ved siden av sin arbeidsstab av kvinner.Arkitekt Ove Ekman
estaurant Ekman - Vår restaurant i 2. etg er oppkalt etter byggets arkitekt Ove Ekman. Ekman var en av de mest ansette og benyttede arkitektene på 1800-tallet, begynnelsen av 1900-tallet. Flere av forretningsgårdene i Kvadraturen er tegnet av han.
Ekman har sin utdannelse ved den Kongelige Tegneskole i Christiania, og studerte videre i blant annet Tyskland, Italia og Frankrike. Da han kom tilbake til Norge i 1872 startet han egen praksis og fikk oppdrag fra stat, kommune, institusjoner og privatpersoner.
Ove Ekmans styrke som arkitekt var hans økonomiske, praktiske og tekniske evner. Hans utgangspunkt for detaljer, stilelementer og utsmykkinger er hentet fra middelalder, renessanse, barokk og klassisisme. Han var også svært opptatt av kvalitet på alt materiale som ble brukt.
Med etter hvert bred erfaring innen industribygg, hoteller, restauranter og leiegårdsbygg ble hans rykte svært godt.
Karl Johansgate 33 er et majestetisk hjørnebygg i granitt og sandsten med klassisk Berliner Barokk preg. Bygget ble ferdigstilt i 1899, samme år ble Ove Ekman slått til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.
Det er med stolthet vi har tilegnet hotellets hjerte, restauranten, etter arkitekten som har smykket oss med et svært vakkert bygg – med Oslos beste beliggenhet!
Christian Semb Magnus
Christian Semb Magnus var en forretningsmann som særlig er kjent for å ha gitt navn til «Magnusgården», Karl Johans gate 33 – Karl Johan Hotels hjørnebygg.I 1869 etablerte Christian egen delikatesseforretning på Karl Johans gate, og i 1873 overtok han hjørnegården nummer 33, hovedbygget til dagens Karl Johan Hotel. Her bodde han sammen med kona Hermine og sine tre barn. I 1897 ble trebygningen revet, og Christian fikk reist dagens gård i vakker klassisk Berliner-barokk stil.
Magnus' delikatesseforretning var den første butikken i Karl Johans kvartalet. Den ble ansett som en av byens finere forretninger, og var av de aller første som fikk innlagt elektrisk strøm. Dette bidro til utviklingen av Karl Johan som promenadestrøk. Butikken ble seinere overtatt av Oluf Lorentzen.
Christian Magnus er en viktig person i historien om Karl Johan Hotel da hjørnebygget har fått liv gjennom hans eierskap.
Vi hedrer Christian Magnus med et møterom oppkalt etter seg.
Varmt velkommen til Karl Johan Hotel, om du er på jobbmøte eller ønsker et avbrekk i komfortable og flotte omgivelser!
Fotograf: Wilse, Anders Beer. Oslo Museum/OB.A01112 (1904)
(NB, mannen på bilde er en tilfeldig spaserer på Karl Johans gate)
Om Karl Johans gate på 1890`tallet
«Spasertiden var en virkelighetens scene for flørt og forlystelser hårfint innenfor rammen til hva borgerskapet tillot»
«Hovedstaden var riktignok ikke så pen som hun hadde drømt om, men når Christiania-fiffen spradet på Karl Johan gjorde de opp for mange av byens øvrige estetiske mangler. Karl Johan var Europas korteste boulevard men like fullt en gate som internasjonale turister lovpriste for sin sjarme.
Langs Karl Johan lå de monumentale signalbyggene Stortinget, universitet og slottet. Men også de åpne parkene, Studenterlunden og Eidsvolls plass. Her var det satt opp boder der man kunne kjøpe forfriskninger mens militærmusikken spilte under trekronene.
Spasertiden startet i 2- tiden alle dager bortsett fra søndager og da promonente unge mennesker spesielt fra de høyere klasser mellom uret på universitetsplassen og den nyrestaurerte Grand Cafe.
På søndagene inntok arbeiderne plassen og borgerskapet trakk lenger ut på Drammensveien.
Spasertiden var en virkelighetens scene for flørt og forlystelser hårfint innenfor rammen til hva borgerskapet tillot. Tidsrommet var begrenset til et par timer og det var ikke sømmelig å spasere hverken for mye eller for lenge.
For å gjøre en god figur på Karl Johan måtte man beherske en rekke uskrevne regler, og håndtere en kjønnsbestemt og klassedelt balansegang med en kyndighet som ikke lot seg lære i en fei.
Unge kvinner som ikke var i følge med unge menn spaserte oftest i grupper. En enslig kvinne hadde gjerne et raskere ganglag enn de andre, som om hun hadde et ærend ett eller annet sted. Mer enn to ganger burde man ikke bli observert opp og ned gaten. Da ville noen straks begynne å sladre.
I Europeisk målestokk ble de mange unge kvinnene likevel oppfattet som uvanlig friske og frimodige av tilreisende menn. Christiania var en by full av ungdom og i spasertiden eide de Karl Johan. Mange tilreisende menn skrev om Karl Johan som de unge kvinnenes arena, og de hadde et poeng.
Christiania hadde et overskudd av kvinner. Særlig i de lavere samfunnslagene. Men akkurat i denne sammenhengen spilte det også en rolle at unge middelklassekvinner i økende grad hadde mer skolegang. Fra 1890 årene av gjorde de seg gradvis mer synlige i både arbeidslivet og samfunnet for øvrig. De spaserende hadde de vakreste kjolene og utgjorde en eksklusiv gruppe, men de var likefullt et tegn på et samfunn i dypere forandring der kvinnen inntok gatene på en ny og mer naturlig måte.
Kvinnene spaserte frem en offentlighet som tradisjonelt hadde vært dominert av menn. Når det skumret var det imidlertid slutt. Kvinner som befant seg utendørs etter at gasslysene ble tent om kvelden kunne ikke regne med å bli oppfattet som friske og freidige, da overtok de prostituerte. Nasjonalteateret var ikke oppført enda, men på bankplassen lå Christiania Teater.»
Utdrag fra «Kjærlighet og mørke», en biografi om Marie Hamsun.
Skrevet av Anne Hege Simonsen.
Ikke rart vi er stolte av hotellet, dets rolle som historiebeskuer,
og i dag også som et hotell med fantastisk flott stil og komfort.
Narvesenkiosken
Rett utenfor Karl Johan Hotel står Oslos eldste kiosk, Centrumskiosken, bedre kjent som Narvesenkiosken.Kiosken fra 1914 har fått flere løft gjennom tidene og var et resultat av en arkitektkonkurranse i 1912 for Narvesen Kioskkompani.
Tidligere var det oppført en tårnkiosk på Eidsvoll plass i 1898, året før Karl Johan Hotels nye hjørnebygg ble oppført, men denne ble så erstattet av
Centrumskiosken. Kiosken er i dag i fredningsklasse og er et vakkert og kjent skue for så vel travle forbipasserende som kulturinteresserte.
Et lite stykke Oslo-historie du kan nyte, og handle fra, når du bor på Karl Johan Hotel.
"Fotograf: Ørnelund, Leif. Oslo Museum/OB.Ø57/0160a"
Da trikken gikk langs Karl Johans gate!
Bildet er hentet fra Karl Johans gate i 1914, og på denne tiden ble trikken ansett som en stor turistattraksjon i Oslo.
Hjertelig velkommen til oss!
-
- Karl Johans gate 1932
-
- Søstrene Larsens Privathotel 1897
-
- Karl Johan Hotel bakgård
-
- Karl Johans gate 1955
-
- Søstrene Larsens Privathotel 1902
-
- Eidsvoll Plass med tidligere Hotel Nobel 1905